Fasader (rive): Vi foreslår å fjerne deler av gipsmasken der slottet ble skadet av bombingen i andre verdenskrig, og eksponere teglen bak. Avtrykkene tydeliggjør undertrykkede lag av bygningskonstruksjonen og ikke minst av historien.
Vinduer (lime): Vinduene i delene av bygningene som ble skadet fylles med vertikal tegl, og bryter med den strenge Preussiske rytmen og ordenen.
På innsiden, i utstillingssalene, er det betongen fra det innerste laget i konstruksjonen som blir synlig. Forskjellen i farge og størrelse på gammel tegl i fasaden med rester av gips og ny tegl i vinduene skaper en vibrerende, teksturert fasade som peker til den kobberfargede glassfasaden til Palast der Republik som befant seg på denne plassen fra 1976-2006, men ble spist levende av Humboldt Forum.
Plassen (klippe): Et firkantet kutt i gårdsplassen markerer fotavtrykket til en grønnsakshage fra etterkrigstiden. Brosteinen rammer inn et rom i rommet, et anti-monument av jord som vil utvikle seg selv over tid og konfrontere forbipasserende med lagene av stedets historie.
Passasje (klippe og lime): Vi foreslår et anti-monument som reorganiserer og gjenbruker materialene som ble fjernet fra fasademasken og skulpturene donert fra høyreekstremister. De blir tilslaget i betongen til en lang betongbenk i passasjen. Benken sandblåses og gipsdelene vill bli delvis synlige. Ta plass og la oss snakke om hva som skjedde her!